Å betrakte ett fotografi - Neighbours
Med denne teksten ønsker jeg å belyse hvordan vi ser på fotografi idag, samt foreslå ett alternativ for å utsette oss for fotografi gjennom å beskrive hva jeg ser i ett spesifikt fotografi. Jeg har en oppfattelse av at fotografiet ikke får nok tid, at vi ikke snakker om fotografiet ut ifra det vi ser i det faktiske fotografi. I samtaler om fotografi blir begrepet materialitet ofte nevnt. Materialitet brukes for å benevne material både fysisk og taktilt i presentasjon eller i mediet fotografi blir presentert i og på.
Sannsynligheten for at vi ser de samme saker i ett fotografi er ganske stor, men hvilke deler av fotografiet vi velger å gi oppmerksomhet eller hvilke saker vi legger merke til er ulikt beroende på våre preferanser eller vår kulturelle kapital. Snakker vi om materialitet fordi vi ikke riktig utsetter oss selv for fotografiet? Er det slik at vi ser de samme tingene?
Jeg skal se på og beskrive fotografiet Neighbours av Ekaterina Lukoshkova. Dette er ett forsøk på å skape ett felles grunnlag for deg og meg før vi kan snakke om hva fotografiet gjør for oss individuelt. Jeg er interessert i å undersøke hva som skjer under tiden jeg titter på fotografiet. Du som leser denne teksten vil være innforstått med hva jeg ser og vi kan derfor ha ett felles grunnlag for å føre en samtale om fotografiet. Metoden jeg bruker for å beskrive det som finnes i fotografiet er en vel anvendt metode innenfor vitenskap, men den blir sjelden brukt for å beskrive hva man ser i fotografier.
Som Bettina Lockemann legger frem i sin tekst Ett fenomenologiskt betraktelsesätt av fotoboken, er språk og bilder to ulike slags medier, med ulike funksjoner. Logiske strukturer og kommunikasjon, samt at man gjengir en visuell oppfattelse. Språk forteller og bildet viser. Kan språket fortelle det bildet viser? Er dette en mulig grunn til at vi reserverer oss for å snakke om det vi ser i ett fotografi? Jeg skal forsøke å beskrive det jeg ser i fotografiet Neighbours med ord. Jeg vil påpeke at jeg skal beskrive fotografiet ut ifra hva jeg ser heller enn hva det gjør for meg eller hvordan jeg tolker fotografiet.
Scrolling og eksponering av foto på mobilen, i offentlige rom eller andre steder påvirker evnen vår til å ta inn fotografiet. Er det slik at måten vi omgås fotografi idag gjør at vi kanskje ikke gir fotografi tid? Viktigheten av å iaktta ett fotografi kommer først og fremst av att hele poenget med å vise ett fotografi må være at noen titter på det. Dernest finnes det sjangrer eller plattformer hvor noen fotografi er viktigere enn andre.
Viktigheten av å titte på fotografi er etter min mening alt viktigere da fotografiets posisjon er og blir sentral i mange ulike sammenhenger. Fotografiet i kunsten, fotografiet i reklame, fotografiet i vitenskap og fotografiet i bevismateriale er bare få, men sentrale sammenhenger. At vi som betraktere gir tid til fotografiet, vil forhåpentligvis gi oss en større forståelse av fotografiets mening i dets kontekst.
Det første jeg ser i fotografiet er to mennesker, en kvinne og en mann. De sitter ved siden av hverandre, ved ett bord. Det ser ut som ett matbord, utifra at det er dekket med tallerkener og ser ut til å finnes mat på bordet.
Kvinnen og mannen er begge ute av fokus i fotografiet, men jeg kan anta ansiktsformer og ansiktsuttrykk. De ser ut til å være eldre enn 50 år, men yngre enn 70. De ser ut til å være oppmerksomme på at fotografiet blir tatt, de har begge kontakt med fotografen eller meg som betrakter, selv om jeg ikke kan oppleve øynene deres da de er ute av fokus.
Mannen har på en t-skjorte og holder en arm rundt kvinnen, som ser ut til å ha ett teppe over skuldrene. Mannen holder armen rundt kvinnen som om de er venner heller enn at de har en kjærlighetsrelasjon. Denne beskrivelsen kommer nok også at at fotografiets tittel er “Neighbours”. Det er vanskelig å si om disse to menneskene er naboene til hverandre, eller om disse to er naboene til fotografen. Min første tanke er at disse to mennesker er naboer til hverandre.
Jeg ser forbi de to personene. Det ser ut å være busker i bakgrunnen, ikke som i en skog, men som i en hage. Jeg kan skimte ett tak eller en form for bygging bakom buskene, igjen påvirker tittelen meg til å tenke at det er deler av ett nabolag, da disse to menneskene omtales som “neighbours”.
Jeg opplever bakgrunnen som fokusert da forgrunnen er såpass ut av fokus, men når jeg titter nærmere ser det til at bakgrunnen også er ute av fokus, det kan oppleves for meg som en rørelse i buskene. Det eneste som egentlig er i fokus i fotografiet er noe som ser ut som en genser eller jakke på kvinnens venstre side. Jeg oppfatter dette som en tredje person, men har ingen mer info om hvem dette kan være eller hva denne personen har å gjøre med kvinnen og mannen. Denne tredje person kan være med i bildet av ren tilfeldighet. At fotografen var opptatt av å fange de to menneskene som er sentrert i bildet.
At fotografiet er ute av fokus kan bero på mange tekniske aspekter, men jeg velger å se bort i fra dette da jeg skal forsøke å lese dette fotografi ut ifra hva jeg ser.
Tilbake til kvinnen og mannen og deres tilstedeværelse. Jeg velger å sitere Wolfgang Tillmans i ett intervju hvor han snakker om fotografiet “Lutz and Alex sitting in trees” fra 1992.
“So in that moment it did happen, but I like to make things look like as if they did happen rather than make them look particularly staged. And so when things look easy, they are also believable. And, so I try to make my work to not look complicated. Portray certain modes of communication, of being in your body, look matter of fact and then it is normality..”
Jeg vil påstå at dette fotografiet inneholder det som Tillmans refererer til som at “to make things look like as if they did happen” og “when things look easy”. Jeg vil påstå at dette fotografiet inneholder nettopp denne følelsen eller denne opplevelsen. Opplevelsen av enkelhet og det som vi så gjerne omtaler som autentisk, en ekthet. Ved at mesteparten av fotografiet er ute av fokus, får jeg en følelse av at det er i rørelse, at det skjer saker i omgivelsene til fotografen.
Med denne beskrivende tekst har jeg forsøkt å skape ett felles grunnlag for hva jeg som forfatter av denne tekst og du som betrakter av dette fotografi ser. Jeg har forsøkt å se hele bildet uten å anvende meg av mine personlige meninger eller synspunkter, jeg har forsøkt å se på fotografiet objektivt. Jeg har allikevel skapt en oppfattelse av disse to mennesker, hvor de visuelle og tekniske aspekter ved fotografiet har hatt en betydning for denne oppfattelsen. Jeg har gitt dette fotografiet mye mer tid enn noe annet fotografi på den seneste tiden, hvilket innebærer at jeg opplever fotografiet mye mer subjektivt enn i begynnelsen.
Ved dette punkt kan vi stille spørsmål til hva dette fotografiet betyr, hvorfor det er presentert for meg som betrakter, hvilken kontekst befinner det seg i, hvilket format holder fotografiet. Jeg har vanskelig å konkludere om du som betrakter ser de samme tingene som meg. Men med denne beskrivelsen er du innforstått med hva jeg ser.
Jeg holder delvis med Lockemann i skillet hun gjør mellom språk og bilde. Hvor hun mener språk forteller og bilde viser. Jeg mener at man kan bruke språket for å snakke om det man ser i ett fotografi, og at det deretter kan være lettere å snakke om hva fotografiet gjør for en eller hvordan man opplever fotografiet. Jeg tror at vi omgås fotografi på ett helt annet sett enn tidligere, med ett større antall bilder og mindre tid til hvert bilde, som gjør at vi møter fotografiet på ett overfladisk sett.
Man kan argumentere at det ikke er viktig å ha en felles forståelse av ett fotografi, noe jeg kan holde med om i forskjellige sammenheng. Denne teksten er skrevet som ett forslag på en metode for å se på fotografi. En metode for å oppmerksomme det man ser, for å utsette seg selv ved å studere ett fotografi.
Litteratur:
- Stoppard, Lou. In Camera interview series, Wolfgang Tillmans. (Youtubeklipp) Show Studio. 2017-04-10
- http://showstudio.com/project/in_camera/wolfgang_tillmans (Hentet 2017-11-27)
- Lockemann, Bettina. Ett fenomenologiskt betraktelsesätt av fotoboken. Imprint, Visual Narratives in Books and Beyond, Akademin Valand, Hasselbladstiftelsen, Art and Theory. 2013.
- Alpers, Svetlana. The Art of Describing, Dutch Art in the Seventeenth Century. The University of Chicago, 1983.
- Sontag, Susan. Regarding the Pain of Others. Farer, Straus and Giroux, 2003.